Av Solvor Nærland
Kerstin Malm, som er fil.dr. i etologi, behandler overnevnte tema over tre nummer av
Svensk Hundsport (nr 10, 11 og 12/2002).
Hun sier at mer enn 40% av hundene i et utvalg viste redsel eller ubehag overfor lyd. Av disse var 10% blitt medisinert for sin redsel. Det som er aller mest skremmende for hunder, er impulslyd som ikke kan forutsees eller påvirkes. Dessuten er varigheten av stor betydning. Fyrverkeri som varer lenge skaper redsel hos mange hunder.
Alle hunder kan bli redd for lyd
Malm mener at lydfølsomhet ikke kan avles bort. For det første vet man ikke nok om det. For det andre er det kanskje de kvikkeste hundene som reagerer mest, mens de litt mer dorske ikke bryr seg like mye. I andre sammenhenger ønsker vi oss kvikke, lettlærte hunder. For det tredje mener man at lydfølsomhet i seg selv er lite arvbar. Mye viktigere er påvirkning fra miljøet og hendelser i livet.
Vi kan aldri ta for gitt at en hund som virker helt uberørt overfor skudd og fyrverkeri, forblir det hele livet. Også hunder som er mentaltestet, kan plutselig begynne å reagere.
Hunder hører innenfor et mye bredere frekvensområde enn mennesker. De opplever virkelig hvor høy en impulslyd er, og det kan være direkte smertefullt for dem. Det finnes teorier om at impulslyd kan føre til øresus hos hunder. Det forklarer i såfall hvorfor noen individer blir så sensitive med alderen.
Hunder er dessuten i noen perioder mer følsomme enn ellers. Hvis vi har uflaks utsettes den akkurat i en slik periode for noe som starter problemet. Mange tisper er spesielt følsomme i perioden etter løpetid og når de har falsk drektighet. Den største gruppen som i et utvalg ble henvist til behandling på grunn av dette problemet, var tisper over fire år. Og med tanke på den økte sensitiviteten etter løpetid, er ikke det så rart. Jo flere løpetider eller perioder med falsk drektighet tispen har hatt, jo større er risikoen for at hun før eller siden har uflaks og utsettes for noe som starter reaksjonen. Dersom en hund ikke er helt frisk (f.eks. har problem med ørene eller har vondt), er den dessuten ekstra sensitiv. Likeså om den begynner å vise aldringsforandringer, eller om den rett og slett ikke er i humør. I tillegg til de moment som berøres i artiklene, er det kjent at de hormonendringene som fører til at hunder feller pels, fører til ekstra følsomhet.
Sannsynligvis er det oftest ren uflaks og ulykkelige omstendigheter som til syvende og sist avgjør om en hund blir redd for spesielle lyder.
Assosiering og utvidelse av reaksjon
Kerstin Malm kommer også inn på at det skjer fysiologiske forandringer i kroppen når et individ utsettes for noe ubehagelig eller oppskakende. Det medfører at vedkommende har lett for å reagere på ting som hender like etterpå. Derfor bør vi unngå å gjøre hunden oppjaget når lyden forventes å komme. Vi bør ikke leke voldsomt med den samtidig som den utsettes for skudd eller andre høye lyder. Selv om den oppjagede tilstanden ikke er ubehagelig eller skremmende i seg selv, reagerer mange hunder kraftigere på en høy lyd da enn de gjør i rolig og avslappet tilstand.
Ofte henger det igjen en effekt etter den skremmende hendelsen, noe som fører til at hunden reagerer kraftigere neste gang den opplever noe lignende. Det betyr at til og med lave lyder, og lyder fra lang avstand, kan utløse redsel. Hunden blir da mer og mer følsom for det som skremmer den, og kan etterhvert reagere også på noe som bare ligner det den er redd for.
En hund som opplever en lyd som ubehagelig, assosierer den ofte med ting som hender samtidig med selve lyden. Dette er egentlig en svært viktig beskyttelsesmekanisme, som for et vilt dyr betyr at det kan unnvike faren. Men for våre hunder er det et alvorlig problem, fordi listen over ting de reagerer på kan utvides for hver episode. Da har vi virkelig en vond sirkel. Det kan tenkes at de hunder som er flinkest til å assosiere, er mest utsatt for dette. I trening er ellers dyktighet til å assosiere en stor fordel.
Tiltak og behandling
Lydfølsomhet er uhyre vanskelig å behandle bort. I allefall krever det en nøyaktig og langsiktig treningsplan, og vi må være innstilt på å bruke mye tid på å gjennomføre den.
Dersom hunden reagerer på innspilt lyd fra kassett/CD, kan treningen foregå innendørs. Prinsippet er at lyden skal spilles med så lavt volum mens hunden er så avslappet eller sover, at den ikke reagerer. Lydvolumet økes seinere så sakte og gradvis at den ikke merker det, og ikke begynner å vise noen redsel. Går vi for fort fram, og hunden blir redd, må vi starte helt fra begynnelsen igjen.
Under treningsperioden må ikke hunden utsettes for det som den er redd for. Dersom vi har kommet et stykke på vei i treningen, og den plutselig opplever f.eks. nyttårsraketter og blir redd, må vi begynne forfra igjen. (Det viser at treningen må starte lenge før nyttårshelgen).
For å gjøre treningen litt lettere, brukes iblant samtidig medisinsk behandling. Både psykofarmaka og hormoner kan forsterke treningen. Men medisinene er bare en hjelp til å komme videre. Det er selve treningen som kan gi varige endringer i hundens atferd.
Mest effektivt er å forsøke å forebygge redsel for høye lyder. Det forutsetter at vi unngår situasjoner der risikoen vurderes som stor. Samtidig må vi passe på at hunden allerede som valp og unghund utsettes for lyder som er passe med hensyn til type, styrke og varighet. Særlig dersom vi merker at den er følsom, må det trenes mye i forebyggende hensyn. Også da kan det være lurt å bruke innspilte bånd til å trene innendørs under rolige forhold. Og likevel har vi ingen garanti…