Fra raseseminar i JUN, 30. og 31. oktober 2021 på Garder kurs- og konferansesenter.

Allergi, kløe og ørebetennelse ved veterinærkonsulent i NKK, Nina Hansen

Hva er allergi?

Immunsystemets overreaksjon på et stoff som det normalt ikke skal reagere på

• Allergener: vanligvis proteiner fra dyr, insekter og mat i miljøet
• Første gangs eksponering: plasmaceller produserer IgE antistoffer – binde seg til mastceller
• Andre gangs eksponering: allergenet fester seg til IgE som er festet til mastcellene. Dette frigjør histamin og andre kjemiske stoffer som gir symptomer på allergisk reaksjon

Forskjellige typer allergiske reaksjoner

• Anafylaktisk sjokk – oppstår få minutter etter eksponering. Fører til massiv frigjøring av bl.a. histaminer, som gir blodtrykksfall og sjokk. Kan være livstruende. Sjeldent.
• Angioødem/facialconjunctivalødem – oppstår 30 min til noen timer etter eksponering, Fører til hevelse i snute/ansikt/hud
• Urticaria – gir forsinket allergisk reaksjon, 6-24 timer etter eksponering. Gir kronestykker-store vabler i huden som klør. Ikke farlig, går fort over. Kan også behandles.
• Kløe i huden – allergisk dermatitt (betennelsesreaksjon i huden) er de vanligste allergiske reaksjonene hos hund. Fører til kløe av ulik intensitet
  – loppebittallergi (ikke vanlig i Norge, men svært vanlig i andre land)
  – atopisk dermatitt (arvelig medfødt predisposisjon til å utvikle allergi)

Ørebetennelse hos hund

• Ørene er en del av huden
• Kløe i ørene
• Skiller mellom ørebetennelse i ytre øret, mellomøre og indre øre

Symptomer på ørebetennelse

• Kløe
• Smerter/piping ved berøring av øret
• Rister på hodet eller holder hodet på skakke
• Vond lukt fra voks
• Rødhet og hevelse i øret
• Fuktig sekret

Årsaker til ørebetennelse hos hund – ytre øre:

Primærfaktorer: kan forårsake ørebetennelse hos hund med normalt friske ører

• Hypersensitivitet som atopisk dermatitt/allergi/matvareintoleranse. Allergier er veldig vanlig primærårsak til sekundære ørebetennelser
• Parasitter (øremidd, hårsekkmidd, skabb)
• Fremmedlegeme (gress, frø, grus)
• Kontaktallergi
• Hormonelle sykdommer som lavt stoffskifte (hypotyreose)
• Autoimmune sykdommer (f.eks. vaskulitt og pemphigus foliaceous)
• Nedsatt immunforsvar
• Svulster eller polypper som tetter ørekanalen

Sekundærfaktorer: dvs ikke direkte årsak, men øker sjansen til å få det (og kompliserer mulighet til vellykket behandling)

• Anatomi
• Økt fuktighet i ørekanal
• Irritasjon fra overdreven rensing

Opprettholdende faktorer: forverrer betennelsesprosessen og kan føre til at infeksjonen fortsetter selv om primærårsak er eliminert

• Bakterier
• Sopp
• Pågående økende patologiske forandringer, f.eks. ved kronisk infeksjon
• Betennelse i mellomøret
• Opphørt epitelial migrasjon
• Feil behandling av ørebetennelse, oftest underbehandling

Diagnostisering av ørebetennelse

Historikk

• Når startet symptomene, akutt eller snikende?
• Har hunden svømt eller badet, løpt i skogen eller sittet med hodet ut av bilvindu?
• Bruker du ørerens?
• Er den nappet eller klippet hår i ørene?
• Har hunden hatt disse problemene før?

Klinisk undersøkelse

• Otoskopering (kan se øremidd)
• Prøvetaking av ørevoks (sopp, bakterier, parasitter)

Behandling av ørebetennelse

• Fjerne skitt, sekret, ørevoks, evt fremmedlegeme (kan være nok med ørerens på våken hund, men i noen tilfeller er det behov for narkose)
• Ved infeksjon med sopp/bakteriet
  – som regel flytende medisiner som skal brukes i øret
  – ved nye smerte, hevelse og kløe kan det brukes betennelsesdempende medisiner som kortisontabletter
• Primære, sekundære og opprettholdende faktorer må identifiseres og behandles
• Få opplæring i hvordan medisinering og evt ørerens skal utføres (viktig)
• Kontroll hos veterinær for å følge opp effekt av behandling

Kløe hos hund

• Kløe er ikke en sykdom, men et symptom
• Målet er å finne underliggende årsak, dvs hvorfor hunden klør. Deretter behandle den underliggende årsaken i tillegg til kløen og evt sekundærproblemer

Årsaker til kløe hos hund

Parasitter

• Lus
• Lopper
• Midd (skabb, ørehårsekk)

Infeksjoner

• Bakterier
• Sopp

Allergier

• Atopi
• Kontaktallergi
• Loppebittallergi
• Matvareallergi

Fòringsrelaterte reaksjoner (fòrintoleranse, CAFR)

Ved overdreven kløe oppsøk veterinær!

• Historikk og klinisk undersøkelse
• Nøye undersøkelse av hele hundens hud og pels
• Prøvetaking av hud, hår og evt. ører
  – sopp, bakterier, betennelsesceller
  – hårsekkmidd, skabb, pelsmidd, lus, lopper etc

Behandlingsplan

• Behandler for ektoparasitter (uansett om påvist eller ikke for å utelukke)
• Kortsiktig mål: Bryte den «onde sirkelen»
• Behandle hudinfeksjoner
• Behandle ørebetennelse
• Behandle kløe

Atopi

• Atopi er en arvelig predisposisjon til å utvikle allergiske symptomer pga IgE etter gjentatte eksponeringer for allergener i miljøet (støv, midd, gress, pollen, muggsopp)
• En atopisk hund har defekt i sin hudbarriere (fuktighet slipper lettere ut, og allergener slipper lettere inn)
• Gir betennelsesreaksjoner og kløe i huden (dermatitt)

Hvordan finne ut om kløen skyldes allergi?

Diagnostisering av atopisk (allergisk) dermatitt

• Utelukkelsesdiagnose (ingen kjapp test, må gjøre mange tester for å utelukke andre årsaker til kløe)
• Krever systematisk tilnærming fra veterinær (viktig med historikk som hvordan og når det startet og sesongvariasjoner)
• Blodprøver for å utelukke andre sykdommer

Favrot’s kriterier

Ja på 5 eller flere gir mistanke om atopisk (allergi) dermatitt:

• Symptomene startet før 3 års alder
• Hunden bor for det meste innendørs
• Kløe før eventuelle hudlesjoner utvikles
• Kløen responderer på behandling med kortison
• Frambein/poter er affisert
• Øreflippen er affisert
• Kanten på øreflippen er ikke affisert
• Ryggen er ikke affisert

Må utelukke fórallergi/fórintoleranse (har også kløe som symptom):

• Vanligst å reagere på en eller flere proteinkilder. Eks kylling, storfe eller fisk (av og til karbohydrater, sjeldent konservering- eller tilsetningsstoffer)
• Eneste sikre måten å finne ut hva hunden reagerer på, er ved å utføre en eliminasjonsdiett (E-diett)
  – gir da hunden en diett med 1 proteinkilde og 1 karbohydratkilde som den aldri har spist før
  – kun dette + vann i 8-12 uker
  – hvis hunden har bedring/ikke tilbakefall i løpet av tiden med E-diett, utføres provokasjonstest (dvs hunden gis alt den tidligere har fått)
• Hvis hunden får symptomer som kløe, rød hud, ørebetennelse i løpet av kort tid, tyder det på reaksjon på noe av det den har spist
• Hunden settes tilbake på streng E-diett
• Deretter starter jobben med å finne ut akkurat hva den reagerer på ved å introdusere en og en proteinkilde/karbohydratkilde og se når den får symptomer igjen.
  
  
• Hvis ikke tilbakefall ved provokasjon eller hunden ikke har vist bedring på E-diett, kan fórallergi/-intoleranse utelukkes

Behandling av atopisk allergi

• Livslang behandling
• En hund med atopisk allergi kan ha dette resten av livet
• Det finnes gode medisiner som kan gi hunden god livskvalitet
• Krever mye av eier
• Vil få oppbluss uansett hvor flink eier er (stress, miljøbytter og annet man ikke kan kontrollere)
• I de fleste tilfeller kreves en kombinasjon av flere typer behandlinger/medikamenter for å oppnå godt resultat
• Målet er å finne det som fungerer best for den enkelte hund, sånn at den kan få så god livskvalitet som mulig med sykdommen

Mer om behandling av atopisk allergi

• Unngå kontakt med det den ikke tåler
• Unngå at hunden spiser det den ikke tåler
• Styrke hudbarrieren (spesialshampo, tilskudd av omerga-3 fettsyrer)
• Kløedempende medisiner
• Immundempende medisiner

Behandling av atopisk allergi med allergenspesifikk immunterapi

Hvis man konkluderer med at hunden har atopi:

• Blodprøve for å måle konsentrasjon av antistoffer (IgE) for vanlige allergener
• På bakgrunn av testresultat + hundens helsehistorie kan det lages en allergivaksine tilpasset den aktuelle hunden
• Allergivaksinen inneholder en eller flere av allergenene (færrest mulig) som hunden reagerer mest på
• Effekt som regel etter 4 mnd, men det kan ta opptil 2 år å bygge opp sensitiviteten
• Dosen må være lavest mulig siden dette er noe hunden reagerer på
• Kan være behov for andre kløedempende medisiner i tillegg i begynnelsen
• Ganske kostbart (6000 – 7 000 kr pr gang)
• Veldig effektivt hos mange hunder (ca 75% blir helt eller tilnærmet helt symptomfrie)

Allergier er ressurskrevende

• Økonomisk
• Ekstra jobb og bekymring for eier
• Nedsatt/dårlig velferd hos hund (noen anbefales avliving pga så dårlig dyrevelferd)

Er allergi et problem hos shiba?

I helseundersøkelsen fra 2010 oppgis at 18% har hatt vedvarende/alvorlige problemer med hud/pels/ører

• Kløe
• Ørebetennelser
• Allergi

Dette bekreftes av spesialist i dermatologi Marie Innerå (spesielt viktig at en shiba med kløeproblemer har lært å bli håndtert)

• Ører, labber og axiller (under armene) er affisert (slikker seg på labbene, rød og irritert hud, ørebetennelser)
• «Tørre atopikere»

Pågående forskning 1

Studie i Sveits på West highland white terrier (500 hunder gjennom hele livsløpet). Foreløpig resultat:

• 4 ganger økt risiko for allergi hos avkom hvis hannhund er atopiker
• Hvis tispa har atopi, øker risikoen enda mer for at hannhundvalper utvikler atopi
• Valper som skilles tidlig fra tispa (dvs når de er 7,7-8 uker gamle), har noe mer risiko for å utvikle atopi
• Økt risiko ved brått bytte av miljø (nye bakterier etc)
• Gunstig å bo på landet
• Gunstig å være mye ute, grave i jorda (parasittpåvirkning er gunstig, dvs at parasittbehandling kanskje ikke er det)

Pågående forskning 2

Også gjort en del genetiske studier for å prøve å kartlegge allergi-gener

• Mange forskjellige gener
• Mutasjoner i gener som fører til dårligere hudbarriere
• Sannsynlig at det er forskjellige mutasjoner hos forskjellige raser. Må derfor forskes mer rasespesifikt

Mye spennende forskning på gang – mye man ikke vet ennå.

Forebygging

• Erkjenne problemet!
• Oppdrettere må ta problemet på alvor!
• Må bli større aksept hos oppdrettere som får beskjed fra valpekjøpere om at hunden har fått diagnostisert atopi/allergi
• Utelukke hunder med atopisk allergi fra avl!

Hvordan løse problemet hvis «ingen» er åpne om at problemet eksisterer? På lang sikt vil det skade alle å gjøre som strutsen – alle ønsker jo det beste for rasen

Er det åpenhet i vårt miljø om sykdommer og problem Hvis ikke -hvorfor?

Hva kan vi gjøre for at det skal bli bedre?

Oppdrettere må i alle fall informere både valpekjøpere og andre når det oppstår noe

Arvelighet

Vet ikke helt hvordan det nedarves

Helseregistrering av arvelig klinisk sykdom i Dogweb

• Veterinærer kan nå rapportere inn diagnoser for arvelige sykdommer som stilles på enkelthunder
• Sykdommen skal være arvelig og ha betydning for hundens velferd
• Ikke begrenset til «screeningsykdommer»
• Veterinær velger organsystem/type diagnose og kan i tillegg fylle inn egen tekst
• Frivillig. Eier må signere på samtykkeskjema
• Alltid innregistrering av diagnoser fra antidopingsøknader
• Avlsverktøy
  – raseklubber ser hva de må arbeide med
  – oppdrettere kan velge partner som ikke har visse lidelser i sine linjer
• Muligheten for innregistrering bla lansert i oktober 2017

JUN: Meld inn Atopisk allergi som arvelig klinisk sykdom!

Pr nå er det ikke innregistrert noen arvelige kliniske diagnoser på shiba i Dogweb.

For å finne dette:

• Gå inn på Dogweb
• Gå inn på Oppdateringer i databasen
• Gå inn på rasen
• Finn klinisk diagnose under Helsefanen

Forebygging – valg av avlsdyr 1

• Følg NKKs avlsstrategi pkt 4.1: «Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den pares med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom»
• Aldri bruke hunder i avl som har fått diagnosen allergi/atopi, eller der det er sterk mistanke om dette (tilbakevennende kløe, tilbakevennende hud-/ørebetennelser)
• Ikke gjenta kombinasjon av avlsdyr som har gitt flere avkom med allergi
• Få korrekt diagnose på hunden (ikke bortforklar problemet eller forsøke å få en bedre diagnose)
• Vær ærlig med hensyn til sykdommer
• Registrer inn arvelig klinisk sykdom i Dogweb

Forebygging – valg av avlsdyr 2

• Ved forespørsel om avlspartner: Be eiere levere en oversikt over hva hunden har vært hos veterinær for (og lever samme liste selv)
• Oppretthold genetisk variasjon (pass på at mange ulike hunder, både tisper og hannhunder, brukes i avl)
• Vent med å bruke hunder i avl til de er 3 år (jvf kriterieliste for allergi). Dette er spesielt viktig mht tisper (siden særlig de ser ut til å føre atopi videre)
• Ikke bruk en veldig ung hannhund på mange tisper på kort tid
• En hunds utstillingsresultater sier ikke noe om hvor god den er som avlsdyr. Må vurdere avkommene.

Bruke «Fido»

• Kartlegge eldre, friske hannhunder
• Ikke sikkert at det er de individene som har vært mest på utstilling som er de beste
• Fra valpekull kan det godt finnes veldig gode og kanskje bedre individer. Men de er kanskje ikke kjent fordi eier ikke har hatt interesse av å delta på utstillinger.

Tips:

• Artikkel om allergi i Hundesport nr 1-2019
• Artikkel om ørebetennelse i Hundesport nr 3-2019