Raseseminar: Ragesyndrom

Fra raseseminar i JUN, 30. og 31. oktober 2021 på Garder kurs- og konferansesenter.

Ragesyndrom ved veterinærkonsulent i NKK, Nina Hansen

Ragesyndrom har mange gamle navn:

  • cocker rage
  • sudden onset aggresion (SOA)
  • sudden onset ideopathic aggresion (SOIA)
  • mental lapse aggresion
  • idiopathic aggresion
  • stimulus responsive psycomotor epilepsy

Tilstanden ble beskrevet allerede i 1935 av Ella B Moffit i bok om cocker spaniels med «dårlig» temperament».

Hva er egentlig rage-syndrome?

  • Kjennetegnes ved voldsomt aggressive angrep/adferd, vil ikke være i stand til å nå inn til hunden/kontrollere den, avlede eller avbryte
  • Hunden kan ha hvilt/sovet før aggresjonsangrepet, kommer helt uprovosert uten forvarsel
  • Rett før angrepet kan eier se at hunden stivner i kroppsholdningen. Under anfallet kan hunden ha et glassaktig, stirrende blikk med store pupiller
  • Etter anfallet er hunden helt rolig og normal igjen, og har kontakt med eier.
  • Etter anfallet kan hunden virke desorientert og forvirret. Kanskje til og med underdanig g ubevisst på det som nettopp har skjedd.

Hvordan skille denne typen aggresjon fra den normale?

Hvis nivået på vanlig aggresjon kan framstilles på en strek 0-10, overgår rage langt over toppnivået på denne streken. Det er ikke innenfor normalen.

Veldig få hunder kommer i kategorien rage.

Hos de aller fleste hunder vil det kunne finnes andre årsaker til aggresjon

  • Adferdsproblemer/trening
  • Smerte
  • Stress/angst
  • Seksuell adferd (dominans/territoriell)
  • Nevrologisk problem (hjerneskade)
  • Neoplasi (kreftsvulster)
  • Hormoner – for lavt tyroksinnivå (hypothyreose)
  • Ektoparasitter/endoparasitter (toxoplasmose)
  • Ernæring – mikrobiotika i tarmen

Rage er ingenting av dette. Men det som er bortenfor dette.

Hvordan skille mellom rage og andre former for aggresjon?

  • Vanskelig
  • Anfall kommer uten forvarsel og tilsynelatende uprovosert (ulikt det man forbinder med adferdsproblem, f,eks, matforsvar, samkjønnsaggresjon og andre typer aggresjon der man ser et mønster eller noe spesielt som trigger aggresjon)
  • Vanlige, normale aggresjonsutbrudd begynner med at hunden knurrer, og gradvis trapper opp knurringen, før det til slutt smeller. Sånn er det ikke med rage. Rage har ikke disse forvarslene.
  • Vanlige aggresjonsproblem kan i teorien trenes vekk.
  • Ved rage er ikke hunden bevisst utbruddene og kan ikke hunden kontrollere dem.

Diagnostisering

  • Historikk – eiers beskrivelse av episodene
  • Siden utbruddene kommer så fort og uforutsigbart, er det vanskelig å få filmet dem
  • Klinisk undersøkelse hos veterinær (utelukke annet)
  • Blodprøve/urinprøve – borreliose, anaplasma, magesår, lavt thyroxin
  • Nevrologisk undersøkelse (reflekser osv, tester)
  • CT/MR av hjernen
  • (EEG av hjernen, vanskelig å gjennomføre – ikke mulig i Norge)

Hensikten med utredningen er å utelukke en medisinsk årsak, f.eks. smerter, svulst o.l.

  • Ikke ukjent at hannhunder i pubertetsalder har aggresjonsproblem (gjenspeiles også i RAS ved at det drar gjennomsnitlig levealder ned at en del hunder blir avlivet før de blir 2 år gamle)
  • Høyt forsvar for egen kropp (ikke naturlig for hunder, spesielt urhunder, å ha så mye kroppskontakt, ligge på fanget og kose osv. Gjør det ekstra viktig med sosialisering)
  • Miljøsensitivitet (takler ikke så godt å komme i nytt miljø/nye steder, noe som gjør at eier unngår å ta hunden med fordi det fører til mye styr, og problemet øker, «født sånn eller blitt sånn»)
  • En annen utfordring er at en hund kan ha rage i tillegg til andre aggresjonstyper
    – fryktaggresjon
    – konfliktaggresjon
    – irritable aggresjon (lavere terskel for aggresjon pga smerter)

Årsaker (teorier)

  • Arvelig – et eller flere gen? Det er ikke forsket nok til å konkludere, men det antas å ha arvelig komponent
  • Type epilepsi? Noen hunder har blitt behandlet med anti-epileptika fenobarbital med effekt.
  • Hormonforstyrrelse? Lavere serotonin-nivåer i hjernen (som øker angst) er påvist hos en gruppe hunder som viste mer aggressiv adferd enn kontrollgruppen. Dette er også kjent fra humanmedisin. Kriminelle har i forsøk hatt lavere nivå av serotonin.

Foreløpig er det flere teorier og ikke forsket nok til å være sikker.

Forekomst

  • Få tilfeller av det vi pr. definisjon kategoriserer som rage
  • Mulig at det er mørketall da mange hunder blir avlivet på grunn av adferdsproblemer
  • Observert hos mange forskjellige hunderaser, mest omtalt hos cocker spaniel og engelsk springer spaniel
  • De fleste hunder er i kategorien uønsket aggresjon og ikke rage

Behandling

Medikamenter

  • Anti-epileptika (fenobarbital)
  • Antidepressiva (Det er høy terskel for å bruke det. Men noen hunder har hatt nytte av det i kombinasjon med trening)
  • L-Tryptofan (dannes vanligvis gjennom mat, og er nødvendig for å danne serotonin)

Må tilpasses og testes ut for hver enkelt kasus, finnes ikke en protokoll som passer til alle. Krever tett oppfølging hos adferdsveterinær.

Avliving

  • Disse hundene utgjør alltid en fare. Det er helt greit å avlive når problemene er så store. Ikke greit å bli bitt til blods.
  • Menneskets helse går alltid foran hund.

Frode Lingaas forsker hele tiden på hund, prøver å finne gener som spiller inn. Men det er ikke nå noen pågående studie direkte på rage. Det er vanskelig å gjennomføre fordi det kan være uforsvarlig å ha hunder med denne adferden i live for å kunne forske på dem.

Forebygging

  • Valg av avlsdyr
  • Aldri bruke hunder i avl som viser aggressivitet («Et godt gemytt er den viktigste egenskapen for en hver hund. Det hjelper ingenting med en sunn og frisk hund hvis den ikke kan fungere slik den er tiltenkt i familie og samfunn» – Astrid Indrebø).
  • Avle på hunder med godt gemytt
  • Ikke gjenta kombinasjon av avlsdyr som har gitt avkom med rage
  • Sterkt vurdere å ikke bruke foreldredyr som har gitt avkom med rage i videre avl
  • Heller ikke bruke søsken av hund med rage i avl

Hvor arvelig er det?

Arvegrad HD: ca 0,25

Arvegrad mentale lidelser hos mennesker (schizofreni): ca 0,8

Sannsynlig at også rage har høy arvelighet

Hva kan klubben gjøre?

  • Oppfordre til åpenhet blant hundeeiere om alle typer sykdommer
  • Oppfordre til innregistrering av arvelige lidelser i DogWeb via veterinær
  • Anbefale utredning hos veterinær med adferdsspesialisering (viktig med så nøyaktig diagnose som mulig, og å kunne utelukke andre adferdsproblem som årsak)
  • Utarbeide spørreundersøkelse angående adferd hos shiba, og kartlegge utbredelse og slektskap hos hunder med samme symptom
  • Vanskelig å forske på dette fordi hundene er farlige og bør avlives hvis de angriper mennesker
  • Forskning på adferd krever prøver fra et stort antall hunder for å få gode studier (men rage er jo ganske distinkt – hvis man får tak i dem)
  • Klubben kan kontakte Frode Lingaas ved NMBU veterinærhøgskolen vedr studier om genetikk hos hund – kan være interessert i å samle prøver fra hunder i rasen

    Kommentar fra referent: Klubben fikk denne kontakten med Frode Lingaas i forbindelse med helseundersøkelsen i 2010, som gikk gjennom han. Da ble hundeeiere spurt om de tillot blodprøver av sin hund.

Oppsummering

  • Heldigvis veldig få tilfeller av hunder med rage
  • Likevel ser det ut til at rasen kan ha høyere andel hunder med forskjellige typer aggressiv adferd enn den gjennomsnitlige hundepopulasjonen
  • Veldig viktig å ta hensyn til i videre avlsarbeid, både for den enkelte oppdretter og på klubbnivå

Comments are closed.