Min reise med rasene
Min interesse for shiba startet allerede i barndommen. Min mor har hatt shiba gjennom hele livet mitt, så det føltes naturlig for meg å fortsette med denne fantastiske rasen. Shikoku ble jeg introdusert for på NIPPO-utstillingen i 2018, og siden den gang har jeg hatt et sterkt ønske om å eie og arbeide med rasen.

Kennel Seratonin ble etablert i 2025. Etter mange år med erfaring, læring og engasjement rundt hund, føltes det naturlig å ta steget videre og starte min egen kennel. Min største motivasjon er å bidra positivt til rasene ved å avle sunne, funksjonelle og velfungerende hunder.

Mine mål som oppdretter
Målet mitt er å avle hunder som fungerer godt som familiehunder, samtidig som de har potensial til å brukes innen utstilling, ulike hundesporter, jakt eller eventuell videre avl.

Mentalitet er svært viktig for meg, og jeg legger stor vekt på å avle hunder med et stabilt og rasetypisk temperament. Helse er også en høy prioritet, og alle avlsdyr gjennomgår relevante helsetester. Jeg ønsker å avle hunder som er sunne og som holder høy kvalitet både eksteriørt og mentalt, i tråd med rasestandarden.

Hverdagen med hundene
Hverdagen vår varierer mye gjennom året. Om sommeren tilbringer vi mye tid på stranden eller på tur i skogen når temperaturen tillater det. Om vinteren koser vi oss i snøen med lek, aking og skiturer. Vår og høst byr på et stort mangfold av aktiviteter.

Jeg liker å gå kurs med hundene mine og deltar gjerne på kurs innen blant annet nosework, lydighet og spor. Flere av hundene mine trener nosework, og flere skal etter hvert introduseres for sporarbeid.

Helgene brukes ofte på utstillinger eller andre morsomme aktiviteter. Jeg legger også vekt på fysisk trening og styrkeoppbygging for å holde hundene sunne og sterke. Miljøtrening er en naturlig del av hverdagen, og vi tar ofte turer til Oslo for å oppsøke nye inntrykk og situasjoner.

Hva jeg ser etter hos valpekjøpere
Jeg ønsker valpekjøpere som har satt seg godt inn i rasen og dens særegenheter. Shiba er en selvstendig rase med egne meninger, og det er viktig å være forberedt på dette.

Jeg ser etter stabile og varige hjem der hunden blir en naturlig del av familien. Det er viktig at eierne er villige til å legge ned arbeid i oppdragelse og trening, spesielt gjennom unghundperioden.
Det er også et stort pluss dersom valpekjøperne ønsker å drive med aktiviteter, hundesport eller utstilling.

Mine beste råd
Shibaer kan være sta – så vær enda mer tålmodig og konsekvent.
Valper er som svamper mellom 8 og 16 ukers alder, og erfaringene de får i denne perioden kan prege dem resten av livet.

Derfor er god sosialisering og miljøtrening svært viktig.
Jeg pleier å si at eksponering er nøkkelen til en trygg hund. Bil, båt, tog, trikk, bymiljø, skog, ulike mennesker og andre hverdagslige situasjoner bør introduseres på en positiv måte.

Og kanskje det viktigste av alt: En valp trenger mye søvn. Hvile er en avgjørende del av utviklingen og bidrar til å skape en trygg og harmonisk hund.

(Skrevet mai 2026)

Min reise med rasen
Det hele startet i 1981 da min mor Kari G. Løken kjøpte familiens første Akita. I 1988 kom familiens første Shiba til oss fra kennel Manløtens i Sverige. Jeg ble tidlig engasjert i familiens hunder og deltok aktiv på alle stevner, samlinger og konkurranser. Etter at jeg flyttet hjemmefra, tok det ikke lang tid før savnet etter hund kom. Jeg kontaktet da Margrete Geicke på kennel Vabråten og var så heldig at jeg fikk bli forvert for Vabråtens Goya Geisha «Nala».

Nala ble dessverre ikke en avlshund, da hun hadde bla HD E, allergi og var ganske engstelig av seg. Da jeg mistet Nala kun 5 år gammel var jeg totalt knust og ville ikke ha hund igjen. Det varte ikke så lenge for ca. en uke etterpå så fikk jeg «prakket på meg» det som i dag er stamtispen i vårt oppdrett Ak-Inu-Ba´s Daitan Ni Akobo «Lilo». Lisbeth Høyem v/kennel Ak-Inu-Ba fant seg ikke i at jeg ikke skulle ha en shiba, noe jeg er henne evig takknemlig for i dag. Lilo var en veldig spesiell tispe med klare intimsoner og likte veldig få hunder. Med en slik hund så lærer man ekstremt mye og man får et helt spesielt bånd. Jeg kan fortsatt ikke snakke om Lilo uten å at det kommer noen tårer som akkurat nå mens jeg sitter og skriver. Når jeg planla mitt første kull på shiba så falt det helt naturlig for meg å spørre mamma og jeg kunne få bli medinnehaver i kennelnavnet og bruke det videre. Mamma hadde den gangen bare en hannhund og hadde ingen planer om flere kull så da ble kennel NEGI-INU overført til oss og kennelens første shibakull så dagens lys i 2005. Kennelen har nå 38 års erfaring med rasen.

Mine mål som oppdretter
Det som er viktig for oss som oppdrettere å avle frem rasetypiske individer som fungerer godt i dagens samfunn. For å kunne fungere godt i dagens samfunn så trenger du en klinisk frisk hund som kan være med på nesten alt. Det krever stødig og stabile hunder som verken utagerer eller er ekstremt nervøse. Vi higer også selvfølgelig etter å avle frem så vakre shibaer som mulig, men det kommer aldri på bekosting av helse og temperament. Når det sagt så ville vi aldri avlet på en super trivelig shiba som er helsefrisk om den ikke har det rette utseendet for en shiba.

Vi har ikke kull så ofte her hos oss. Vi setter kun kull på våre tisper når vi selv tenker å beholde noe fra kullet. Selv om det alltid er planen å beholde så er det ikke alltid slik at vi får det vi ønsker oss og det hender noen få ganger at vi ikke beholder. Når vi nå sist hadde valper så var det 3 år siden forrige kullet. Så sitter du med drømmer om å eie en valp fra oss så bør du være tålmodig.

Hverdagen med hundene
En typisk hverdag består av å lufte hunder om morgen, gjøre seg klar for jobb eller trening med huskyene (høst-vinter-vår). Om sommeren tar vi det ganske med ro, så hverdagene her hos oss er ganske ulike ut fra når på året det er. Etter trening eller jobb så skal de hundene som ikke har vært og trent få sine lufteturer og mat. Også er det kanskje et løp eller utstilling til helgen og da skal jo campingvognen pakkes med utstillingsdrakter, viktige papirer, gode varme klær og hva man ellers trenger å ha med seg på utstilling. 1-4 dager før utstillingen så vasker jeg alle hundene som skal være med å konkurrere og skal vi til utlandet så blir det to besøk til vår veterinær for å få gitt de ormekurer og stempel i passet.

Hjemme sammen med oss så bor det til daglig 5 stykk shibaer:
Judy 9 år, Saki, 8 år, Tia 8 år, Nick 6 år og Bonnie 3 år. Vi har per i dag 3 tisper ute med samarbeidsavtale som inngår i våre avlsplaner og utstillinger. Dette er hunder som også går rett inn flokken vår og som bor sammen med oss i kortere perioder. Alle våre shibaer bor inne sammen med oss og deler både sofa og seng med oss.

Hva jeg ser etter hos valpekjøpere
Det er viktig for meg at de som ønsker å kjøpe en valp fra oss har satt seg inn rasen og dens særheter. Det er også viktig for meg at valpekjøper har lyst til å kjøpe valp fra oss, at vi ikke bare er en random oppdretter for de. Det er like viktig å sette seg inn i oppdretterenes erfaring, kunnskap om rasen, hvordan hundene bor og hvor og hvordan valpene blir født og miljøtrent. Kjemi er også viktig for oss, vi ønsker å ha et tett forhold til våre valpekjøpere så lenge valpen lever og da er god kjemi viktig for oss. Det er ikke alltid vi har truffet, men som regel så går det veldig bra. Så for oss er det viktig at du øsker deg en Negi-Inu shiba og ikke bare en shiba. Det kan ta tid men det er ofte verdt ventingen.

Mine beste råd
Vi pleier ofte å sammenligne en shibavalp/tenåring med menneskebarn. Det er noe med å være kjærlig, men bestemt. Har du en shiba som ikke vil ha på sele/halsbånd eller du har en trass 2/3 åring som ikke vil ha varme klær når det er kaldt ute, ja da setter du deg ned og tar tak i valpen på en kjærlig og bestemt måte, holder den fast og bare tar på selen/halsbåndet. Valpen vil sprelle som en 2-åring og du vil bli svett. Men etter noen ganger så har den forstått at den ikke slipper unna og det vil gå som en lek. Valpen vil ikke lære å kle på seg selv som et barn, men dere forstår tegningen. En valpekjøper av meg sa en gang at når hunden hennes var ca. 16 måneder så var hun flere ganger på vei til å gi opp og levere tilbake hunden, men så kom hun på at hun har oppdratt tre tenåringer hvor alle sammen er blitt flotte voksne. Hun holdt ut og i dag er hunden 12 år, og de angrer ikke et sekund på at de holdt ut «ungdomstrassen».

Stolte øyeblikk
Vi har så mange historier at det å velge en nå blir vanskelig. Men det å stå som Beste oppdretter på Japanspesialen første gange var helt unikt!
Vi kan skryte av flere avkom som både er utstillingschampionner og godkjent ettersøkshund. Vi har mange minner fra både ferier, konkuranser, turer og hjemme, ta en titt på vår IG konto for se litt av vår historie i både filmer og bilde.

(Skrevet juli 2026)