Hunders reaksjon på skudd, smell og fyrverkeri

Av Solvor Nærland

Kerstin Malm, som er fil.dr. i etologi, behandler overnevnte tema over tre nummer av

Svensk Hundsport (nr 10, 11 og 12/2002).

Hun sier at mer enn 40% av hundene i et utvalg viste redsel eller ubehag overfor lyd. Av disse var 10% blitt medisinert for sin redsel. Det som er aller mest skremmende for hunder, er impulslyd som ikke kan forutsees eller påvirkes. Dessuten er varigheten av stor betydning. Fyrverkeri som varer lenge skaper redsel hos mange hunder.

Alle hunder kan bli redd for lyd

Malm mener at lydfølsomhet ikke kan avles bort. For det første vet man ikke nok om det. For det andre er det kanskje de kvikkeste hundene som reagerer mest, mens de litt mer dorske ikke bryr seg like mye. I andre sammenhenger ønsker vi oss kvikke, lettlærte hunder. For det tredje mener man at lydfølsomhet i seg selv er lite arvbar. Mye viktigere er påvirkning fra miljøet og hendelser i livet.

Vi kan aldri ta for gitt at en hund som virker helt uberørt overfor skudd og fyrverkeri, forblir det hele livet. Også hunder som er mentaltestet, kan plutselig begynne å reagere.

Hunder hører innenfor et mye bredere frekvensområde enn mennesker. De opplever virkelig hvor høy en impulslyd er, og det kan være direkte smertefullt for dem. Det finnes teorier om at impulslyd kan føre til øresus hos hunder. Det forklarer i såfall hvorfor noen individer blir så sensitive med alderen.

Hunder er dessuten i noen perioder mer følsomme enn ellers. Hvis vi har uflaks utsettes den akkurat i en slik periode for noe som starter problemet. Mange tisper er spesielt følsomme i perioden etter løpetid og når de har falsk drektighet. Den største gruppen som i et utvalg ble henvist til behandling på grunn av dette problemet, var tisper over fire år. Og med tanke på den økte sensitiviteten etter løpetid, er ikke det så rart. Jo flere løpetider eller perioder med falsk drektighet tispen har hatt, jo større er risikoen for at hun før eller siden har uflaks og utsettes for noe som starter reaksjonen. Dersom en hund ikke er helt frisk (f.eks. har problem med ørene eller har vondt), er den dessuten ekstra sensitiv. Likeså om den begynner å vise aldringsforandringer, eller om den rett og slett ikke er i humør. I tillegg til de moment som berøres i artiklene, er det kjent at de hormonendringene som fører til at hunder feller pels, fører til ekstra følsomhet.

Sannsynligvis er det oftest ren uflaks og ulykkelige omstendigheter som til syvende og sist avgjør om en hund blir redd for spesielle lyder.

 

Assosiering og utvidelse av reaksjon

Kerstin Malm kommer også inn på at det skjer fysiologiske forandringer i kroppen når et individ  utsettes for noe ubehagelig eller oppskakende. Det medfører at vedkommende har lett for å reagere på ting som hender like etterpå. Derfor bør vi unngå å gjøre hunden oppjaget når lyden forventes å komme. Vi bør ikke leke voldsomt med den samtidig som den utsettes for skudd eller andre høye lyder. Selv om den oppjagede tilstanden ikke er ubehagelig eller skremmende i seg selv, reagerer mange hunder kraftigere på en høy lyd da enn de gjør i rolig og avslappet tilstand.

Ofte henger det igjen en effekt etter den skremmende  hendelsen, noe som fører til at hunden reagerer kraftigere neste gang den opplever noe lignende. Det betyr at til og med lave lyder, og lyder fra lang avstand, kan utløse redsel. Hunden blir da mer og mer følsom for det som skremmer den, og kan etterhvert reagere også på noe som bare ligner det den er redd for.

En hund som opplever en lyd som ubehagelig, assosierer den ofte med ting som hender samtidig med selve lyden. Dette er egentlig en svært viktig beskyttelsesmekanisme, som for et vilt dyr betyr at det kan unnvike faren. Men for våre hunder er det et alvorlig problem, fordi listen over ting de reagerer på kan utvides for hver episode. Da har vi virkelig en vond sirkel. Det kan tenkes at de hunder som er flinkest til å assosiere, er mest utsatt for dette. I trening er ellers dyktighet til å assosiere en stor fordel.

Tiltak og behandling

Lydfølsomhet er uhyre vanskelig å behandle bort. I allefall krever det en nøyaktig og langsiktig treningsplan, og vi må være innstilt på å bruke mye tid på å gjennomføre den.

Dersom hunden reagerer på innspilt lyd fra kassett/CD, kan treningen foregå innendørs. Prinsippet er at lyden skal spilles med så lavt volum mens hunden er så avslappet eller sover, at den ikke reagerer. Lydvolumet økes seinere så sakte og gradvis at den ikke merker det, og ikke begynner å vise noen redsel. Går vi for fort fram, og hunden blir redd, må vi starte helt fra begynnelsen igjen.

Under treningsperioden må ikke hunden utsettes for det som den er redd for. Dersom vi har kommet et stykke på vei i treningen, og den plutselig opplever f.eks. nyttårsraketter og blir redd, må vi begynne forfra igjen. (Det viser at treningen må starte lenge før nyttårshelgen).

For å gjøre treningen litt lettere, brukes iblant samtidig medisinsk behandling. Både psykofarmaka og hormoner kan forsterke treningen. Men medisinene er bare en hjelp til å komme videre. Det er selve treningen som kan gi varige endringer i hundens atferd.

Mest effektivt er å forsøke å forebygge redsel for høye lyder. Det forutsetter at vi unngår situasjoner der risikoen vurderes som stor. Samtidig må vi passe på at hunden allerede som valp og unghund utsettes for lyder som er passe med hensyn til type, styrke og varighet. Særlig dersom vi merker at den er følsom, må det trenes mye i forebyggende hensyn. Også da kan det være lurt å bruke innspilte bånd til å trene innendørs under rolige forhold. Og likevel har vi ingen garanti…

Allergi hos hund

Hva er allergi?

En allergi er en overdreven og negativ reaksjon fra kroppens immunforsvar mot substanser («allergener») som ikke er skadelig og som normalt ikke skulle gi en reaksjon.  Disse allergenene kan være husstøvmidd og lagermidd, pollen, soppsporer, flass fra dyr, loppespytt, spytt fra bitende insekter og fôringredienser. Allergenene kan føre til allergiske reaksjoner gjennom kontakt med huden, innånding eller opptak fra mage-tarm kanalen.

Allergiske dyr danner for mye IgE antistoffer. Når disse bindes til allergenet, frigjøres biokjemiske stoffer. I huden fører disse til kløe, i luftveiene til pusteproblemer. Fôrallergi kan oppstå alene eller som en del av et allergi problem.

Atopisk allergi hos hund

15% av hundene lider av denne arvelige allergiformen som varer livet ut. Oftest overreagerer hundene på husstøvmidd, lagermidd eller diverse pollen. Atopi utvikles som regel før 3 års alderen. Opptil 35% av hunder med atopi reagerer også på proteiner i fôret.

Vanligste symptomer er kløe, slikking og biting. Øre- og hudinfeksjoner med gjærsopp eller bakterier kan oppstå og kan forverre kløen.

Hvordan stilles diagnosen allergi?

Veterinæren vil gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og undersøke dyret grundig. Parasitter og infeksjoner skal utelukkes, eller behandles. Fôrallergi utredes ved hjelp av en eliminasjonsdiett. Veterinæren utelukker andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før hun/han bekrefter diagnosen atopi ved hjelp av en blodprøve eller en hudtest.

Hvordan behandler man allergi?

Behandling av atopisk dermatitt hos hund
Atopi er en medfødt, genetisk lidelse hvor hunden danner for mye IgE og IgGd immunglobuliner mot allergener i omgivelsene. Heldigvis finnes det gode medisiner og de fleste hunder vil kunne ha et godt og langt liv.  Man må huske at sykdommen er livslang og at den ofte krever en kombinajson av behandlinger.  Tilpassning av en individuell behandling er meget viktig. En veterinær med interesse for og kompetanse på hudsykdommer kan hjelpe til med en riktig behandlingsplan.

Kombinasjonsbehandling:

  • Allergenspesifikk immunterapi (ASIT) («allergi vaksine») er den eneste behandlingen som kan påvirke utviklingen av allergien. Den vil kunne endre kroppens overreaksjon og gi permanent bedring av symptomene. Immunterapi er et individuelt ekstrakt basert på allergitesten. Den finnes som sprøyter som gis under huden en til to ganger i månenden eller som daglige dråper i munnen. Omtrent 75% av pasientene vil ha effekt av en slik immunterapi, dvs at de vil kunne klare seg helt uten andre medisiner eller bruke mindre av andre kløestillende medisiner. Effekten sees som regel etter 5 måneder, men det kan ta opp til ett år hos noen. Behandlingen er livslang og kan kombineres med all annen behandling.
  • Unngå kontakt med allergenene hunden reagerer på iflg. allergitest (så langt dette er mulig). Husstøvmidd: unngå å ha hunden på soverommet, i sengen eller på ett vegg til vegg teppe. Den bør ligge på madrass med tett, fast trekk eller på en ”Bia-seng”. Trekket tørkes av med fuktig klut minst en gang ukentlig. Støvsugeren bør ha et filter. Se egen info om midd og allergi på denne hjemmesiden.  Pollen: finn ut hvilke planter og trær som forekommer i hundens omgivelse. Prøv å unngå disse områdene under pollensesongen (trær på våren, gress på sommeren og ugress/urter på høsten). Plenen holdes kort og hunden holdes innendørs under plenklippingen. Hunden dusjes etter tur gjennom vegetasjonen. Hold dyret inne tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen i den verste pollensesongen.
  • Kløedempende medisiner:
    Det finnes mange ulike kløestillende medisiner som kan forskrives til dyr med allergi. Ingen av disse vil endre selve allergien – de demper bare symptomene. Som regel må de brukes i den første fasen for å få kontroll på kløen og noen ganger enkelte perioder i året hvis kløen forverres av ulike årsaker.
    Kortisonpreparater (tabletter, spray, øremidler)
    Ciklosporin (kapsler, flytende)
    Oclacitinib (tabletter)
    Lokivetmab (sprøyte)
    Antihistaminer (tabletter, øyedråper)
    Din veterinær vil diskutere de alternative behandlingsformene med deg.
  • Badebehandling 1-2ggr ukentlig med mild fuktighetsgivende og kløedempende sjampo (f.eks. Ermidrà Shampoo). Det skal alltid anvendes en balsam /balsamspray (f.eks. Ermidrà Spray) etter hvert bad og denne kan også benyttes direkte på pelsen og masseres i huden de dagene hunden ikke bades (når man har dårlig tid). Foreligger hudforandringer kan veterinæren anbefale andre spesial sjampo.
  • Tilskudd av omega-3 fettsyrer (f. eks. Dr. Baddaky Omega-3) i maten kan dempe kløen og betennelsesprosessen og er viktig som tillegsbehandling. Omega-3 fettsyrer forbedrer hudbarrieren og gir blank pels. Best effekt oppnås ved høy dosering: gi 40mg eicosapentaensyre/kg/dag eller følg doseringen på Dr. Baddaky Omega-3.
  • Mange atopiker kan også reagere på fôrbestanddeler. En eliminasjonsdiett skal ha blitt gjennomført og en bør hold seg til et kvalitetsfôr. Unngå bruk av tyggebein, tørrfisk og hundegodis.
  • I perioder hvor sykdommen blomstrer opp må veterinæren revaluere pasienten. Sekundære infeksjoner med bakterier eller gjærsopp (Malassezia) forekommer hyppig hos atopikere. Enhver hudbetennelse vil kunne føre til mer kløe. Din veterinær vil på grunnlag av prøver fra huden eller ørene anbefale et korrekt produkt (ørerens, hudgel, sjampo, skum, våtservietter etc).
  • Ikke glem at psykisk velvare er like viktig for en hund som for mennesker. Regelmessig mosjon og stell tilpasset hundens behov vil gi bedre immunitet.

Falsk drektighet (innbilt drektighet)

Alle tisper får et snev av innbilt svangerskap ca to måneder etter løpetid. Dette er tidspunktet hun skulle ha født valper om hun hadde blitt drektig.

Kroppen lager de samme hormonforandringene uansett om hun har blitt drektig eller ikke. Det er ikke alle som viser like tydelige symptomer, men noen forandrer seg så mye i oppførsel at eiere ofte kommer inn og lurer på om hunden kan være syk. Hvis man i tillegg ser melk i jurene er diagnosen ganske klar.

Dette er en tilstand som vil gå over av seg selv etter noen uker. Men hos tisper som er plaget med mye melk eller betydelig atferdsendringer, kan vi redusere perioden ved å bruke en medisin som stopper hormonet som stimulerer melkeproduksjonen.

Symptomene kan også bli noe svakere ved å mosjonere mye i tillegg til å fôre med mindre protein- og fettholdig kost.

Enkelte av tispene kan  «adoptere» en leke eller gjenstand som om det var en valp. Fordi den adferden kan stimulere tilstanden og melkeproduksjonen, bør gjenstanden fjernes. Hvis hunden har mye melk bør du sjekke om noen av kjertlene er røde, varme, harde og ømme. Det kan være tegn på jurbetennelse. Da må du kontakte dyrlegen.

De tisper som får tydelige tegn på innbilt drektighet, får det som regel igjen. Det er til en viss grad arvelig egenskap. Er hunden svært plaget, uten god nok effekt av medisiner, er eneste løsning å kastrere henne.

Oppdretterseminar 2013

Helgen 19.-20. januar 2013 avholdt Norsk Shibaklubb et Oppdretterseminar på Gardermoen. Seminaret var åpent for allle, og særlig rettet mot oppdrettere av shiba, hannhundeiere som vurderer å bruke hundene sine i avl, og andre som er opptatt av rasens utvikling og fremtid i Norge.

Seminaret samlet hele 26 shibaoppdrettere og -eiere. Organisatorer var klubbens sunnhetsutvalg. På dag 1 gjestet NKKs avlskonsulent, Kristin Aukrust, seminaret. Dag 2 var i regi av SU.

Nedenfor legger vi ut invitasjon, program og referat fra seminaret.

JUN har ambisjoner om å avholde slike oppdretterseminaret med jevne mellomrom i årene fremover.

Invitasjon
Program
Referat

Kartlegging av shibaens helse

Styret i Norsk Shibaklubb minner om den nettbaserte helsekartleggingen.

For å få et korrekt resultat, ber vi instendig alle nåværende og tidligere shibaeiere om å delta i undersøkelsen. Har dere eid flere shibaer, ber vi at dere svarer om alle. Også hunder som nå er døde må være med. Et korrekt resultat er dessuten avhengig av at både hunder som har eller har hatt et helseproblem og hunder som aldri har vært syke blir med i kartleggingen.

Helseundersøkelsen skal ikke bare besvares av Shibaklubbens medlemmer. Vi ber alle nåværende og tidligere shibaeiere svare på spørsmål om sine hunder uavhengig av om dere er medlem av klubben eller ikke.

For å besvare helseundersøkelsen, gå inn på nettsiden www.hundoghelse.no fra og med 16. januar. Bruk passordet ”shibahelse”. Undersøkelsen vil ligge der i ca 2 måneder. Ha hundens registreringsnummer tilgjengelig.

Skjemaet er tredelt. I første del må eieren identifisere seg selv og hunden (disse dataene blir ikke gjort kjent for klubben). Man må også godta at veterinærhøgskolen kan ta kontakt hvis det viser seg å være noe de ønsker å undersøke nærmere/ta prøve av. I andre del besvares helsespørsmål. I tredje del kartlegges atferd. Skjemaet består mest av enkle ja/nei-spørsmål. Det er også noen graderte spørsmål.

Professor Frode Lingaas/veterinærhøgskolen behandler dataene som kommer inn og presenterer resultatet for klubben uten å oppgi hvilke hunder det gjelder. Hvis det skulle vise seg at rasen har et konkret problem, kan vi få oppfølging fra veterinærhøgskolen f.eks. ved å utvikle rasespesifikke tester.

Ved å benytte veterinærhøgskolens kartlegging, vet vi at undersøkelsen og analysen blir profesjonelt gjennomført av fagfolk utenfor klubben. Og vi kan få oppfølging dersom det skulle bli avdekket et helseproblem i rasen. Ingen i klubben vil få kjennskap til hvilke konkrete hunder som har spesielle helseproblem.

For noen kan det være en utfordring at undersøkelsen må besvares på internett. Ikke alle har PC eller er bekvem med å bruke den. Vi håper likevel at også disse vil delta ved å søke hjelp hos bekjente.

Kontaktpersoner for hjelp eller spørsmål:
Solvor Nærland: e-post solvor@shibaliv.com eller telefon 51313784/48118971
Lisbeth Høyem: e-post shiba@akinuba.no eller telefon 74162285/91716284
Terje Håheim: e-post terje.haheim@bouvet.no eller telefon 91825497

Helsekartleggingen til Norsk Veterinærhøgskole vil bli omtalt i neste Hundesport. For evt nytt om vår egen kartlegging, følg med på klubbens hjemmeside, www.norskshibaklubb.net.

Hvis hunden har flere eiere eller fórfamilie, er det ønskelig at den som har den daglige omsorg svarer i samråd med oppdretter/annen eier.

Vennlig hilsen fra Norsk Shibaklubb

Solvor Nærland
leder

Helseundersøkelse i shibarasen

Shibaen oppfattes som en meget frisk hunderase. Men er dette riktig? Bare en kvalitetssikret helsekartlegging kan bekrefte det.

Under forutsetning av at det ikke blir for dyrt, vil styret den 17. desember vedta å sette igang en slik undersøkelse.

Vi ønsker å bruke professor Frode Lingaas sin webbaserte helseundersøkelse som nå er klar – og allerede utprøved i en rase. Flere nye raser står i kø.

I telefonsamtale med Frode Lingaas har vi fått vite følgende:
– Undersøkelsen besvares på internett, og er 3-delt.
– Eieren må identifisere seg selv og hunden, men denne identifiseringen vil ikke bli gjort kjent for klubben. Man må også godta at veterinærhøgskolen kan ta kontakt hvis det viser seg å være noe de ønsker å undersøke nærmere/ta prøve av.
– Andre del er en helsedel, og klubben kan komme med forslag til helsespørsmål man ønsker å få kartlagt.
– Tredje del kartlegger atferd.

Skjemaet består mest av ja/nei-spørsmål. Det er også noen graderte spørsmål (5 grader). Frode Lingaas/Veterinærhøgskolen behandler dataene som kommer inn i helsedelen og atferdsdelen, og presenterer resultatet for klubben. Hvis det skulle vise seg at rasen har et konkret problem, kan vi få oppfølging fra veterinærhøgskolen f.eks. ved å utvikle rasespesifikke tester.

En helseundersøkelse skal ikke bare besvares av klubbens medlemmer. Det er viktig at flest mulig nåværende og tidligere shibaeiere svarer på spørsmål om sine hunder, også hunder som nå er døde. Utfordringen vår blir å finne fram til alle disse personene, og å motivere flest mulig til å delta. For noen kan det være en utfordring at undersøkelsen må besvares på internett. Ikke alle har PC eller er bekvem med å bruke den. Vi håper likevel at også disse vil delta ved å søke hjelp.

Prisen for denne webbaserte helsekartleggingen kommer på minst 10 000 kr, antakelig en del mer. Klubben har god økonomi, og vi har opp til flere årsmøtevedtak på at en slik kartlegging skal gjennomføres. Det er ikke et mål i seg selv å ha store oppsparte midler, men det er et mål å ha frihet til å gjøre ting som dette. Selv om vi har god økonomi, blir det likevel et stort økonomisk løft for klubben.

Ved å benytte veterinærhøgskolen sin kvalitetssikrede kartlegging, vet vi at undersøkelsen og analysen blir profesjonelt gjennomført. Og vi kan få oppfølging dersom det skulle bli avdekket et helseproblem i rasen. For noen kan det være greit å vite at ingen i klubben vil få kjennskap til hvilke hunder som har spesielle helseproblem.

Vi må få vite konkret pris på denne webbaserte helsekartleggingen før styremøtet den 17. desember, slik at vedtak kan fattes da. Styret kommer til å orientere om vedtak og om eventuelle tiltak i den forbindelse på klubbens nettside i påvente av at Shib-A-Visa nr 1 kommer ut i 2010. Så følg med på www.norskshibaklubb.net.

Selv om det på nåværende tidspunkt ikke er endelig avgjort at vi skal kjøpe denne helsekartleggingen, ønsker styret å få forslag og innspill fra shibaeiere og oppdrettere til konkrete spørsmål innen helse og atferd som bør være med. Har din egen shiba bestemte helselidelser eller atferdsproblem? Eller kjenner du til andre som har det? Har du som shibaoppdretter erfaring eller kjennskap til bestemte lidelser eller mentale problem i rasen? La styret få kjennskap til dette, slik at de blir med i kartleggingen.

– Konkrete forslag til undersøkelsen kan sendes til Sunnhetsutvalget ved Solvor Nærland
– Ønskes den informasjonen som legges ut på nettsiden direkte (av de som ikke har PC),
kan Sunnhetsutvalget ved Lisbeth Høyem kontaktes
– E-postadresser, postadresser og telefonnummer til begge finnes under Styret og under Sunnhetsutvalget

Solvor Nærland
leder