SU avholder gratis webinar om øyelysing og gonioskopi den 22. november klokken 20:00. Foredragsholder er veterinær og øyelyser Elisabeth Bjørnestad fra A-vet smådyrklinikk i Larvik.
Lenke til webinaret blir lagt ut på klubbens nettside og facebookside i forkant.
Se invitasjon for mer informasjon:
Skrevet av Laila Nagel
I den senere tid har det vært skrevet litt om øyesykdommen Glaukom på FB. I JUNytt nr 2 2023 står det også om øyelysing og viktigheten av denne undersøkelsen.
Her er en huskeliste og hvordan man går frem.
Denne teksten skulle vært inkludert i fjorårets siste utgave av JUNnytt, men på grunn av en teknisk feil fikk denne dessverre ikke plass i avisa. Dermed deler vi teksten her på nettsiden, og har inkludert det i den digitale versjonen av avisa som kan leses her: JUNnytt 4-22.
Plutselig begynner året å nærme seg slutten, og vi er snart klare for å gå 2023 i møte. Før den tid, ønsker vi i Sunnhetsutvalget å se tilbake på året som har gått og dele litt rundt arbeidet som er gjort disse månedene.
Vi begynte året med å gjennomgå tispe- og hannhundlister, samt helsestatistikk for shiba. Dette ble publisert i årets første JUNnytt, og ga oss en pekepinn på hva vi burde være obs på i tiden som kommer. En av tingene som har blitt viet mye oppmerksomhet fra SU dette året er å innhente mer informasjon og statistikk vedrørende allergi og hudproblemer hos shiba. Blant annet har vi gjennomgått forsikringsdata fra Agria og vært i samtaler med Aninova, hvor vi fikk innsikt i vanligste diagnosene for rasen. Sammen med resultater fra klubbens egen helseundersøkelse har dette gitt oss et godt bilde av omfanget av allergi, og det er liten tvil om at det er rasens største helseutfordring her i Norge. Vi i SU ser videre på hva som kan gjøres for å bedre situasjonen og forhindre forverring, men først og fremst anbefaler vi alle hundeeiere å be veterinæren registrere allergi som en arvelig klinisk sykdom i DogWeb. Vi har forståelse for at det er tungt å få en slik diagnose lagt inn på hunden for alle å se, men det er faktisk det aller viktigste vi kan gjøre for å forbedre situasjonen og øke bevisstheten rundt problemet. Videre oppfordrer vi selvfølgelig alle oppdrettere til å være svært kritisk til bruk av hunder med tegn til eller mistanke om allergi i avl.
Den 22. april samlet vi oss for et fysisk møte i forkant av NKK sitt avlsrådkurs den 23-24. april. Her fikk vi gått igjennom mye helsedata, samt planla videre retning for arbeidet i 2022 og 2023. På alvsrådkurs fikk vi mye faglig påfyll, og det ble en svært interessant helg med mye fokus på helsetesting, genetisk variasjon, kommende avlsverktøy og ny forskrift om avl av hund. Her var det tydelig at NKK hadde gjort seg mange nye tanker rundt hvordan helsetesting bør benyttes i avlsarbeidet, og hvor selektive man egentlig bør være i avlsarbeidet – og til hvilken kost. Blant annet ble det stilt spørsmål rundt hvorvidt lukkede stamtavler er riktig vei å gå, eller om det gjør at den genetiske variasjonen blir så snever at flere raser etterhvert vil få alvorlige helseplager. Helga var full av nye tanker og endring i faglige anbefalinger fra NKK, noe som gjorde at vi måtte ta noen runder med hva vi som Sunnhetsutvalg ønsker å anbefale våre medlemmer fremover. Mye av dette tok vi også med oss inn i datagrunnlaget for Styret sitt årsmøteforslag om utvidet helsetesting for avlshunder. Vi i SU har lenge jobbet med å få på plass et utfyllende referat fra avlsrådkurset, og kan ikke annet enn å beklage at dette har tatt tid. Referat kan leses her.
På årsmøtet fremmet Styret et forslag om å innføre utvidet helsetesting for avlshunder av rase shiba i en periode på fem år for å videre kartlegge eventuelle helseproblemer. SU hjalp her med å innhente data for at styret kunne ta stilling til saken. Vi er alle stolte av å ha sunne og friske raser, men NKK sine veterinærer var veldig tydelige på at det man ikke følger med på lett kan skli ut – og dermed bli et problem på sikt. Dermed handler det ikke om å lete etter feil, men å kunne fortsette å være trygg på at hundene våre er friske og funksjonelle – uten at det plutselig dukker opp nye problemer “ut av det blå”. Helsetestingen Styret valgte å foreslå var å innføre øyelysning, gonioskopi, sjekk av patellaluksasjon, samt HD-indeks som arbeidsvektøy for oppdrettere. Krav om øyelysning og gonioskopi ble foreslått etter flere affiserte hunder ble oppdaget av flinke oppdrettere som var transparante om sine resultater. Da glaukom kan være vanskelig å oppdage tidlig nok uten å gonioskopere, ønsker vi naturligvis å best mulig få kartlagt omfanget slik at oppdrettere ikke risikerer å bruke to bærere i avl uten å være klar over det. Sjekk av patellaluksasjon ble fremmet som et forslag da NKK sine veterinærer mener alle hunder under 12kg bør testes – uavhengig om det er et eksisterende problem i rasen eller ikke. Øyelysning, gonioskopi og PL-sjekk ble alle nedstemt på årsmøtet. Allikevel anbefaler vi naturligvis flest mulig å teste sine hunder, slik at vi eliminerer at dette blir helseproblemer i fremtiden. HD-indeks ble derimot vedtatt, og vil være tilgjengelig i DogWeb fra slutten av året/begynnelsen av 2023. (Notat: HD-indeks ble tilgjengelig i DogWeb like før jul)
I den forbindelse avholder SU webinar sammen med NKK-veterinær William Bredal den 17. januar. Vi anbefaler flest mulig å holde av kvelden for å lære hvordan HD-indeks kan brukes i avlsarbeidet. I tillegg har SU jobbet en del med MH (Mentalbeskrivelse Hund) og i hvilken grad det kan være et nyttig arbeidsverktøy for shiba da klubbens egen helseundersøkelse kan vise store variasjoner i atferd, og klubben har som uttalt mål å sikre rasetypisk temperament samtidig som individene fungerer i dagens samfunn. Dermed er MH-test et godt verktøy for både eier, oppdretter og klubben for å få innsikt i rasens mentalitet. Her er det ingen fasit med rett/galt eller godkjent/ikke godkjent, det er rett og slett bare en kartlegging som kan brukes som en rettesnor i trening og avl. SU avholder webinar om MH-test med foredragsholder Bjørn Strandvik den 7. mars 2023 kl 20.00-21.30. MH-testing vil være et av våre fokusområder i 2023, og vi anbefaler alle som er nysgjerrige til å bli med på webinaret og kontakte oss i SU dersom dere har spørsmål.
Det har med andre ord vært et spennende år med variert arbeid og mye ny informasjon. Vi begynner å få omfattende innsikt i helsesituasjonen til shiba, og nå handler det om å finne ut av hvordan vi best kan forvalte rasens helse i årene som kommer. Om du har spørsmål angående helse, avl og lignende er det bare å ta kontakt med oss i SU. Vi tar også gjerne i mot tips og tilbakemeldinger på hva du som medlem ønsker mer informasjon om – send oss en e-post på sunnhetsutvalget.jun@gmail.com.
Vi ønsker alle en fantastisk jul og et godt nyttår når den tid kommer – så sees vi i 2023!
Hilsen Laila, Ann-Margot og Mika
23. – 24. april 2022 deltok alle tre medlemmene i SU (Laila Nagel, Ann Margot Whyatt og Mika Hætta) på avlsrådskurs i regi av NKK. Her fikk vi mye faglig påfyll og tok del i spennende diskusjoner rundt avl og helse.
Referat fra helga kan leses her.
Hold av datoen: 17. januar holder klubben webinar om HD-indeks med NKK-veterinær William Bredal!
På årsmøtet ble det vedtatt å innføre HD-indeks som et ekstra avlsverktøy på shiba. I dette webinaret blir det gitt mer informasjon om hvordan dette kan brukes i avlsplanlegging, samt veiledning til hvordan det brukes i praksis.
Lenke til webinaret legges ut her på nettsiden i forkant av webinaret den 17. januar. Webinaret er gratis for alle klubbens medlemmer.
Den 30. og 31. oktober 2021 arrangerte JUN raseseminar på Garder kurs- og konferansesenter.
Her kan du finne program, referat og dokumenter fra seminaret.
Program
Annonse
Referat: Allergi, kløe og ørebetennelse ved veterinærkonsulent i NKK Nina Hansen
Referat: Ragesyndrom ved veterinærkonsulent i NKK Nina Hansen
Presentasjon: Avl & oppdrett ved Christen Lang
Presentasjon: RAS og helse ved Sunnhetsutvalget
Referat: Atferd ved Anne Lill Kvam
Fra raseseminar i JUN, 30. og 31. oktober 2021 på Garder kurs- og konferansesenter.
Ragesyndrom ved veterinærkonsulent i NKK, Nina Hansen
Les videreFra raseseminar i JUN, 30. og 31. oktober 2021 på Garder kurs- og konferansesenter.
Atferd ved Anne Lill Kvam
Les videreFra raseseminar i JUN, 30. og 31. oktober 2021 på Garder kurs- og konferansesenter.
Allergi, kløe og ørebetennelse ved veterinærkonsulent i NKK, Nina Hansen
Les videreAv Solvor Nærland
Kerstin Malm, som er fil.dr. i etologi, behandler overnevnte tema over tre nummer av
Svensk Hundsport (nr 10, 11 og 12/2002).
Hun sier at mer enn 40% av hundene i et utvalg viste redsel eller ubehag overfor lyd. Av disse var 10% blitt medisinert for sin redsel. Det som er aller mest skremmende for hunder, er impulslyd som ikke kan forutsees eller påvirkes. Dessuten er varigheten av stor betydning. Fyrverkeri som varer lenge skaper redsel hos mange hunder.
Malm mener at lydfølsomhet ikke kan avles bort. For det første vet man ikke nok om det. For det andre er det kanskje de kvikkeste hundene som reagerer mest, mens de litt mer dorske ikke bryr seg like mye. I andre sammenhenger ønsker vi oss kvikke, lettlærte hunder. For det tredje mener man at lydfølsomhet i seg selv er lite arvbar. Mye viktigere er påvirkning fra miljøet og hendelser i livet.
Vi kan aldri ta for gitt at en hund som virker helt uberørt overfor skudd og fyrverkeri, forblir det hele livet. Også hunder som er mentaltestet, kan plutselig begynne å reagere.
Hunder hører innenfor et mye bredere frekvensområde enn mennesker. De opplever virkelig hvor høy en impulslyd er, og det kan være direkte smertefullt for dem. Det finnes teorier om at impulslyd kan føre til øresus hos hunder. Det forklarer i såfall hvorfor noen individer blir så sensitive med alderen.
Hunder er dessuten i noen perioder mer følsomme enn ellers. Hvis vi har uflaks utsettes den akkurat i en slik periode for noe som starter problemet. Mange tisper er spesielt følsomme i perioden etter løpetid og når de har falsk drektighet. Den største gruppen som i et utvalg ble henvist til behandling på grunn av dette problemet, var tisper over fire år. Og med tanke på den økte sensitiviteten etter løpetid, er ikke det så rart. Jo flere løpetider eller perioder med falsk drektighet tispen har hatt, jo større er risikoen for at hun før eller siden har uflaks og utsettes for noe som starter reaksjonen. Dersom en hund ikke er helt frisk (f.eks. har problem med ørene eller har vondt), er den dessuten ekstra sensitiv. Likeså om den begynner å vise aldringsforandringer, eller om den rett og slett ikke er i humør. I tillegg til de moment som berøres i artiklene, er det kjent at de hormonendringene som fører til at hunder feller pels, fører til ekstra følsomhet.
Sannsynligvis er det oftest ren uflaks og ulykkelige omstendigheter som til syvende og sist avgjør om en hund blir redd for spesielle lyder.
Kerstin Malm kommer også inn på at det skjer fysiologiske forandringer i kroppen når et individ utsettes for noe ubehagelig eller oppskakende. Det medfører at vedkommende har lett for å reagere på ting som hender like etterpå. Derfor bør vi unngå å gjøre hunden oppjaget når lyden forventes å komme. Vi bør ikke leke voldsomt med den samtidig som den utsettes for skudd eller andre høye lyder. Selv om den oppjagede tilstanden ikke er ubehagelig eller skremmende i seg selv, reagerer mange hunder kraftigere på en høy lyd da enn de gjør i rolig og avslappet tilstand.
Ofte henger det igjen en effekt etter den skremmende hendelsen, noe som fører til at hunden reagerer kraftigere neste gang den opplever noe lignende. Det betyr at til og med lave lyder, og lyder fra lang avstand, kan utløse redsel. Hunden blir da mer og mer følsom for det som skremmer den, og kan etterhvert reagere også på noe som bare ligner det den er redd for.
En hund som opplever en lyd som ubehagelig, assosierer den ofte med ting som hender samtidig med selve lyden. Dette er egentlig en svært viktig beskyttelsesmekanisme, som for et vilt dyr betyr at det kan unnvike faren. Men for våre hunder er det et alvorlig problem, fordi listen over ting de reagerer på kan utvides for hver episode. Da har vi virkelig en vond sirkel. Det kan tenkes at de hunder som er flinkest til å assosiere, er mest utsatt for dette. I trening er ellers dyktighet til å assosiere en stor fordel.
Lydfølsomhet er uhyre vanskelig å behandle bort. I allefall krever det en nøyaktig og langsiktig treningsplan, og vi må være innstilt på å bruke mye tid på å gjennomføre den.
Dersom hunden reagerer på innspilt lyd fra kassett/CD, kan treningen foregå innendørs. Prinsippet er at lyden skal spilles med så lavt volum mens hunden er så avslappet eller sover, at den ikke reagerer. Lydvolumet økes seinere så sakte og gradvis at den ikke merker det, og ikke begynner å vise noen redsel. Går vi for fort fram, og hunden blir redd, må vi starte helt fra begynnelsen igjen.
Under treningsperioden må ikke hunden utsettes for det som den er redd for. Dersom vi har kommet et stykke på vei i treningen, og den plutselig opplever f.eks. nyttårsraketter og blir redd, må vi begynne forfra igjen. (Det viser at treningen må starte lenge før nyttårshelgen).
For å gjøre treningen litt lettere, brukes iblant samtidig medisinsk behandling. Både psykofarmaka og hormoner kan forsterke treningen. Men medisinene er bare en hjelp til å komme videre. Det er selve treningen som kan gi varige endringer i hundens atferd.
Mest effektivt er å forsøke å forebygge redsel for høye lyder. Det forutsetter at vi unngår situasjoner der risikoen vurderes som stor. Samtidig må vi passe på at hunden allerede som valp og unghund utsettes for lyder som er passe med hensyn til type, styrke og varighet. Særlig dersom vi merker at den er følsom, må det trenes mye i forebyggende hensyn. Også da kan det være lurt å bruke innspilte bånd til å trene innendørs under rolige forhold. Og likevel har vi ingen garanti…
