Året som har gått – en hilsen fra SU

Denne teksten skulle vært inkludert i fjorårets siste utgave av JUNnytt, men på grunn av en teknisk feil fikk denne dessverre ikke plass i avisa. Dermed deler vi teksten her på nettsiden, og har inkludert det i den digitale versjonen av avisa som kan leses her: JUNnytt 4-22.

Plutselig begynner året å nærme seg slutten, og vi er snart klare for å gå 2023 i møte. Før den tid, ønsker vi i Sunnhetsutvalget å se tilbake på året som har gått og dele litt rundt arbeidet som er gjort disse månedene.

Vi begynte året med å gjennomgå tispe- og hannhundlister, samt helsestatistikk for shiba. Dette ble publisert i årets første JUNnytt, og ga oss en pekepinn på hva vi burde være obs på i tiden som kommer. En av tingene som har blitt viet mye oppmerksomhet fra SU dette året er å innhente mer informasjon og statistikk vedrørende allergi og hudproblemer hos shiba. Blant annet har vi gjennomgått forsikringsdata fra Agria og vært i samtaler med Aninova, hvor vi fikk innsikt i vanligste diagnosene for rasen. Sammen med resultater fra klubbens egen helseundersøkelse har dette gitt oss et godt bilde av omfanget av allergi, og det er liten tvil om at det er rasens største helseutfordring her i Norge. Vi i SU ser videre på hva som kan gjøres for å bedre situasjonen og forhindre forverring, men først og fremst anbefaler vi alle hundeeiere å be veterinæren registrere allergi som en arvelig klinisk sykdom i DogWeb. Vi har forståelse for at det er tungt å få en slik diagnose lagt inn på hunden for alle å se, men det er faktisk det aller viktigste vi kan gjøre for å forbedre situasjonen og øke bevisstheten rundt problemet. Videre oppfordrer vi selvfølgelig alle oppdrettere til å være svært kritisk til bruk av hunder med tegn til eller mistanke om allergi i avl.

Den 22. april samlet vi oss for et fysisk møte i forkant av NKK sitt avlsrådkurs den 23-24. april. Her fikk vi gått igjennom mye helsedata, samt planla videre retning for arbeidet i 2022 og 2023. På alvsrådkurs fikk vi mye faglig påfyll, og det ble en svært interessant helg med mye fokus på helsetesting, genetisk variasjon, kommende avlsverktøy og ny forskrift om avl av hund. Her var det tydelig at NKK hadde gjort seg mange nye tanker rundt hvordan helsetesting bør benyttes i avlsarbeidet, og hvor selektive man egentlig bør være i avlsarbeidet – og til hvilken kost. Blant annet ble det stilt spørsmål rundt hvorvidt lukkede stamtavler er riktig vei å gå, eller om det gjør at den genetiske variasjonen blir så snever at flere raser etterhvert vil få alvorlige helseplager. Helga var full av nye tanker og endring i faglige anbefalinger fra NKK, noe som gjorde at vi måtte ta noen runder med hva vi som Sunnhetsutvalg ønsker å anbefale våre medlemmer fremover. Mye av dette tok vi også med oss inn i datagrunnlaget for Styret sitt årsmøteforslag om utvidet helsetesting for avlshunder. Vi i SU har lenge jobbet med å få på plass et utfyllende referat fra avlsrådkurset, og kan ikke annet enn å beklage at dette har tatt tid. Referat kan leses her.

På årsmøtet fremmet Styret et forslag om å innføre utvidet helsetesting for avlshunder av rase shiba i en periode på fem år for å videre kartlegge eventuelle helseproblemer. SU hjalp her med å innhente data for at styret kunne ta stilling til saken. Vi er alle stolte av å ha sunne og friske raser, men NKK sine veterinærer var veldig tydelige på at det man ikke følger med på lett kan skli ut – og dermed bli et problem på sikt. Dermed handler det ikke om å lete etter feil, men å kunne fortsette å være trygg på at hundene våre er friske og funksjonelle – uten at det plutselig dukker opp nye problemer “ut av det blå”. Helsetestingen Styret valgte å foreslå var å innføre øyelysning, gonioskopi, sjekk av patellaluksasjon, samt HD-indeks som arbeidsvektøy for oppdrettere. Krav om øyelysning og gonioskopi ble foreslått etter flere affiserte hunder ble oppdaget av flinke oppdrettere som var transparante om sine resultater. Da glaukom kan være vanskelig å oppdage tidlig nok uten å gonioskopere, ønsker vi naturligvis å best mulig få kartlagt omfanget slik at oppdrettere ikke risikerer å bruke to bærere i avl uten å være klar over det. Sjekk av patellaluksasjon ble fremmet som et forslag da NKK sine veterinærer mener alle hunder under 12kg bør testes – uavhengig om det er et eksisterende problem i rasen eller ikke. Øyelysning, gonioskopi og PL-sjekk ble alle nedstemt på årsmøtet. Allikevel anbefaler vi naturligvis flest mulig å teste sine hunder, slik at vi eliminerer at dette blir helseproblemer i fremtiden. HD-indeks ble derimot vedtatt, og vil være tilgjengelig i DogWeb fra slutten av året/begynnelsen av 2023. (Notat: HD-indeks ble tilgjengelig i DogWeb like før jul)

I den forbindelse avholder SU webinar sammen med NKK-veterinær William Bredal den 17. januar. Vi anbefaler flest mulig å holde av kvelden for å lære hvordan HD-indeks kan brukes i avlsarbeidet. I tillegg har SU jobbet en del med MH (Mentalbeskrivelse Hund) og i hvilken grad det kan være et nyttig arbeidsverktøy for shiba da klubbens egen helseundersøkelse kan vise store variasjoner i atferd, og klubben har som uttalt mål å sikre rasetypisk temperament samtidig som individene fungerer i dagens samfunn. Dermed er MH-test et godt verktøy for både eier, oppdretter og klubben for å få innsikt i rasens mentalitet. Her er det ingen fasit med rett/galt eller godkjent/ikke godkjent, det er rett og slett bare en kartlegging som kan brukes som en rettesnor i trening og avl. SU avholder webinar om MH-test med foredragsholder Bjørn Strandvik den 7. mars 2023 kl 20.00-21.30. MH-testing vil være et av våre fokusområder i 2023, og vi anbefaler alle som er nysgjerrige til å bli med på webinaret og kontakte oss i SU dersom dere har spørsmål.

Det har med andre ord vært et spennende år med variert arbeid og mye ny informasjon. Vi begynner å få omfattende innsikt i helsesituasjonen til shiba, og nå handler det om å finne ut av hvordan vi best kan forvalte rasens helse i årene som kommer. Om du har spørsmål angående helse, avl og lignende er det bare å ta kontakt med oss i SU. Vi tar også gjerne i mot tips og tilbakemeldinger på hva du som medlem ønsker mer informasjon om – send oss en e-post på sunnhetsutvalget.jun@gmail.com.

Vi ønsker alle en fantastisk jul og et godt nyttår når den tid kommer – så sees vi i 2023!

Hilsen Laila, Ann-Margot og Mika

Webinar om HD-indeks

Hold av datoen: 17. januar holder klubben webinar om HD-indeks med NKK-veterinær William Bredal!

På årsmøtet ble det vedtatt å innføre HD-indeks som et ekstra avlsverktøy på shiba. I dette webinaret blir det gitt mer informasjon om hvordan dette kan brukes i avlsplanlegging, samt veiledning til hvordan det brukes i praksis.

Lenke til webinaret legges ut her på nettsiden i forkant av webinaret den 17. januar. Webinaret er gratis for alle klubbens medlemmer.

Vi sees!

Raseseminar 2021

Den 30. og 31. oktober 2021 arrangerte JUN raseseminar på Garder kurs- og konferansesenter.

Her kan du finne program, referat og dokumenter fra seminaret.

Program
Annonse
Referat: Allergi, kløe og ørebetennelse ved veterinærkonsulent i NKK Nina Hansen
Referat: Ragesyndrom ved veterinærkonsulent i NKK Nina Hansen
Presentasjon: Avl & oppdrett ved Christen Lang
Presentasjon: RAS og helse ved Sunnhetsutvalget
Referat: Atferd ved Anne Lill Kvam

Hunders reaksjon på skudd, smell og fyrverkeri

Av Solvor Nærland

Kerstin Malm, som er fil.dr. i etologi, behandler overnevnte tema over tre nummer av

Svensk Hundsport (nr 10, 11 og 12/2002).

Hun sier at mer enn 40% av hundene i et utvalg viste redsel eller ubehag overfor lyd. Av disse var 10% blitt medisinert for sin redsel. Det som er aller mest skremmende for hunder, er impulslyd som ikke kan forutsees eller påvirkes. Dessuten er varigheten av stor betydning. Fyrverkeri som varer lenge skaper redsel hos mange hunder.

Alle hunder kan bli redd for lyd

Malm mener at lydfølsomhet ikke kan avles bort. For det første vet man ikke nok om det. For det andre er det kanskje de kvikkeste hundene som reagerer mest, mens de litt mer dorske ikke bryr seg like mye. I andre sammenhenger ønsker vi oss kvikke, lettlærte hunder. For det tredje mener man at lydfølsomhet i seg selv er lite arvbar. Mye viktigere er påvirkning fra miljøet og hendelser i livet.

Vi kan aldri ta for gitt at en hund som virker helt uberørt overfor skudd og fyrverkeri, forblir det hele livet. Også hunder som er mentaltestet, kan plutselig begynne å reagere.

Hunder hører innenfor et mye bredere frekvensområde enn mennesker. De opplever virkelig hvor høy en impulslyd er, og det kan være direkte smertefullt for dem. Det finnes teorier om at impulslyd kan føre til øresus hos hunder. Det forklarer i såfall hvorfor noen individer blir så sensitive med alderen.

Hunder er dessuten i noen perioder mer følsomme enn ellers. Hvis vi har uflaks utsettes den akkurat i en slik periode for noe som starter problemet. Mange tisper er spesielt følsomme i perioden etter løpetid og når de har falsk drektighet. Den største gruppen som i et utvalg ble henvist til behandling på grunn av dette problemet, var tisper over fire år. Og med tanke på den økte sensitiviteten etter løpetid, er ikke det så rart. Jo flere løpetider eller perioder med falsk drektighet tispen har hatt, jo større er risikoen for at hun før eller siden har uflaks og utsettes for noe som starter reaksjonen. Dersom en hund ikke er helt frisk (f.eks. har problem med ørene eller har vondt), er den dessuten ekstra sensitiv. Likeså om den begynner å vise aldringsforandringer, eller om den rett og slett ikke er i humør. I tillegg til de moment som berøres i artiklene, er det kjent at de hormonendringene som fører til at hunder feller pels, fører til ekstra følsomhet.

Sannsynligvis er det oftest ren uflaks og ulykkelige omstendigheter som til syvende og sist avgjør om en hund blir redd for spesielle lyder.

 

Assosiering og utvidelse av reaksjon

Kerstin Malm kommer også inn på at det skjer fysiologiske forandringer i kroppen når et individ  utsettes for noe ubehagelig eller oppskakende. Det medfører at vedkommende har lett for å reagere på ting som hender like etterpå. Derfor bør vi unngå å gjøre hunden oppjaget når lyden forventes å komme. Vi bør ikke leke voldsomt med den samtidig som den utsettes for skudd eller andre høye lyder. Selv om den oppjagede tilstanden ikke er ubehagelig eller skremmende i seg selv, reagerer mange hunder kraftigere på en høy lyd da enn de gjør i rolig og avslappet tilstand.

Ofte henger det igjen en effekt etter den skremmende  hendelsen, noe som fører til at hunden reagerer kraftigere neste gang den opplever noe lignende. Det betyr at til og med lave lyder, og lyder fra lang avstand, kan utløse redsel. Hunden blir da mer og mer følsom for det som skremmer den, og kan etterhvert reagere også på noe som bare ligner det den er redd for.

En hund som opplever en lyd som ubehagelig, assosierer den ofte med ting som hender samtidig med selve lyden. Dette er egentlig en svært viktig beskyttelsesmekanisme, som for et vilt dyr betyr at det kan unnvike faren. Men for våre hunder er det et alvorlig problem, fordi listen over ting de reagerer på kan utvides for hver episode. Da har vi virkelig en vond sirkel. Det kan tenkes at de hunder som er flinkest til å assosiere, er mest utsatt for dette. I trening er ellers dyktighet til å assosiere en stor fordel.

Tiltak og behandling

Lydfølsomhet er uhyre vanskelig å behandle bort. I allefall krever det en nøyaktig og langsiktig treningsplan, og vi må være innstilt på å bruke mye tid på å gjennomføre den.

Dersom hunden reagerer på innspilt lyd fra kassett/CD, kan treningen foregå innendørs. Prinsippet er at lyden skal spilles med så lavt volum mens hunden er så avslappet eller sover, at den ikke reagerer. Lydvolumet økes seinere så sakte og gradvis at den ikke merker det, og ikke begynner å vise noen redsel. Går vi for fort fram, og hunden blir redd, må vi starte helt fra begynnelsen igjen.

Under treningsperioden må ikke hunden utsettes for det som den er redd for. Dersom vi har kommet et stykke på vei i treningen, og den plutselig opplever f.eks. nyttårsraketter og blir redd, må vi begynne forfra igjen. (Det viser at treningen må starte lenge før nyttårshelgen).

For å gjøre treningen litt lettere, brukes iblant samtidig medisinsk behandling. Både psykofarmaka og hormoner kan forsterke treningen. Men medisinene er bare en hjelp til å komme videre. Det er selve treningen som kan gi varige endringer i hundens atferd.

Mest effektivt er å forsøke å forebygge redsel for høye lyder. Det forutsetter at vi unngår situasjoner der risikoen vurderes som stor. Samtidig må vi passe på at hunden allerede som valp og unghund utsettes for lyder som er passe med hensyn til type, styrke og varighet. Særlig dersom vi merker at den er følsom, må det trenes mye i forebyggende hensyn. Også da kan det være lurt å bruke innspilte bånd til å trene innendørs under rolige forhold. Og likevel har vi ingen garanti…

Allergi hos hund

Hva er allergi?

En allergi er en overdreven og negativ reaksjon fra kroppens immunforsvar mot substanser («allergener») som ikke er skadelig og som normalt ikke skulle gi en reaksjon.  Disse allergenene kan være husstøvmidd og lagermidd, pollen, soppsporer, flass fra dyr, loppespytt, spytt fra bitende insekter og fôringredienser. Allergenene kan føre til allergiske reaksjoner gjennom kontakt med huden, innånding eller opptak fra mage-tarm kanalen.

Allergiske dyr danner for mye IgE antistoffer. Når disse bindes til allergenet, frigjøres biokjemiske stoffer. I huden fører disse til kløe, i luftveiene til pusteproblemer. Fôrallergi kan oppstå alene eller som en del av et allergi problem.

Atopisk allergi hos hund

15% av hundene lider av denne arvelige allergiformen som varer livet ut. Oftest overreagerer hundene på husstøvmidd, lagermidd eller diverse pollen. Atopi utvikles som regel før 3 års alderen. Opptil 35% av hunder med atopi reagerer også på proteiner i fôret.

Vanligste symptomer er kløe, slikking og biting. Øre- og hudinfeksjoner med gjærsopp eller bakterier kan oppstå og kan forverre kløen.

Hvordan stilles diagnosen allergi?

Veterinæren vil gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og undersøke dyret grundig. Parasitter og infeksjoner skal utelukkes, eller behandles. Fôrallergi utredes ved hjelp av en eliminasjonsdiett. Veterinæren utelukker andre sykdommer som kan gi de samme symptomene før hun/han bekrefter diagnosen atopi ved hjelp av en blodprøve eller en hudtest.

Hvordan behandler man allergi?

Behandling av atopisk dermatitt hos hund
Atopi er en medfødt, genetisk lidelse hvor hunden danner for mye IgE og IgGd immunglobuliner mot allergener i omgivelsene. Heldigvis finnes det gode medisiner og de fleste hunder vil kunne ha et godt og langt liv.  Man må huske at sykdommen er livslang og at den ofte krever en kombinajson av behandlinger.  Tilpassning av en individuell behandling er meget viktig. En veterinær med interesse for og kompetanse på hudsykdommer kan hjelpe til med en riktig behandlingsplan.

Kombinasjonsbehandling:

  • Allergenspesifikk immunterapi (ASIT) («allergi vaksine») er den eneste behandlingen som kan påvirke utviklingen av allergien. Den vil kunne endre kroppens overreaksjon og gi permanent bedring av symptomene. Immunterapi er et individuelt ekstrakt basert på allergitesten. Den finnes som sprøyter som gis under huden en til to ganger i månenden eller som daglige dråper i munnen. Omtrent 75% av pasientene vil ha effekt av en slik immunterapi, dvs at de vil kunne klare seg helt uten andre medisiner eller bruke mindre av andre kløestillende medisiner. Effekten sees som regel etter 5 måneder, men det kan ta opp til ett år hos noen. Behandlingen er livslang og kan kombineres med all annen behandling.
  • Unngå kontakt med allergenene hunden reagerer på iflg. allergitest (så langt dette er mulig). Husstøvmidd: unngå å ha hunden på soverommet, i sengen eller på ett vegg til vegg teppe. Den bør ligge på madrass med tett, fast trekk eller på en ”Bia-seng”. Trekket tørkes av med fuktig klut minst en gang ukentlig. Støvsugeren bør ha et filter. Se egen info om midd og allergi på denne hjemmesiden.  Pollen: finn ut hvilke planter og trær som forekommer i hundens omgivelse. Prøv å unngå disse områdene under pollensesongen (trær på våren, gress på sommeren og ugress/urter på høsten). Plenen holdes kort og hunden holdes innendørs under plenklippingen. Hunden dusjes etter tur gjennom vegetasjonen. Hold dyret inne tidlig om morgenen og sent om ettermiddagen i den verste pollensesongen.
  • Kløedempende medisiner:
    Det finnes mange ulike kløestillende medisiner som kan forskrives til dyr med allergi. Ingen av disse vil endre selve allergien – de demper bare symptomene. Som regel må de brukes i den første fasen for å få kontroll på kløen og noen ganger enkelte perioder i året hvis kløen forverres av ulike årsaker.
    Kortisonpreparater (tabletter, spray, øremidler)
    Ciklosporin (kapsler, flytende)
    Oclacitinib (tabletter)
    Lokivetmab (sprøyte)
    Antihistaminer (tabletter, øyedråper)
    Din veterinær vil diskutere de alternative behandlingsformene med deg.
  • Badebehandling 1-2ggr ukentlig med mild fuktighetsgivende og kløedempende sjampo (f.eks. Ermidrà Shampoo). Det skal alltid anvendes en balsam /balsamspray (f.eks. Ermidrà Spray) etter hvert bad og denne kan også benyttes direkte på pelsen og masseres i huden de dagene hunden ikke bades (når man har dårlig tid). Foreligger hudforandringer kan veterinæren anbefale andre spesial sjampo.
  • Tilskudd av omega-3 fettsyrer (f. eks. Dr. Baddaky Omega-3) i maten kan dempe kløen og betennelsesprosessen og er viktig som tillegsbehandling. Omega-3 fettsyrer forbedrer hudbarrieren og gir blank pels. Best effekt oppnås ved høy dosering: gi 40mg eicosapentaensyre/kg/dag eller følg doseringen på Dr. Baddaky Omega-3.
  • Mange atopiker kan også reagere på fôrbestanddeler. En eliminasjonsdiett skal ha blitt gjennomført og en bør hold seg til et kvalitetsfôr. Unngå bruk av tyggebein, tørrfisk og hundegodis.
  • I perioder hvor sykdommen blomstrer opp må veterinæren revaluere pasienten. Sekundære infeksjoner med bakterier eller gjærsopp (Malassezia) forekommer hyppig hos atopikere. Enhver hudbetennelse vil kunne føre til mer kløe. Din veterinær vil på grunnlag av prøver fra huden eller ørene anbefale et korrekt produkt (ørerens, hudgel, sjampo, skum, våtservietter etc).
  • Ikke glem at psykisk velvare er like viktig for en hund som for mennesker. Regelmessig mosjon og stell tilpasset hundens behov vil gi bedre immunitet.

Falsk drektighet (innbilt drektighet)

Alle tisper får et snev av innbilt svangerskap ca to måneder etter løpetid. Dette er tidspunktet hun skulle ha født valper om hun hadde blitt drektig.

Kroppen lager de samme hormonforandringene uansett om hun har blitt drektig eller ikke. Det er ikke alle som viser like tydelige symptomer, men noen forandrer seg så mye i oppførsel at eiere ofte kommer inn og lurer på om hunden kan være syk. Hvis man i tillegg ser melk i jurene er diagnosen ganske klar.

Dette er en tilstand som vil gå over av seg selv etter noen uker. Men hos tisper som er plaget med mye melk eller betydelig atferdsendringer, kan vi redusere perioden ved å bruke en medisin som stopper hormonet som stimulerer melkeproduksjonen.

Symptomene kan også bli noe svakere ved å mosjonere mye i tillegg til å fôre med mindre protein- og fettholdig kost.

Enkelte av tispene kan  «adoptere» en leke eller gjenstand som om det var en valp. Fordi den adferden kan stimulere tilstanden og melkeproduksjonen, bør gjenstanden fjernes. Hvis hunden har mye melk bør du sjekke om noen av kjertlene er røde, varme, harde og ømme. Det kan være tegn på jurbetennelse. Da må du kontakte dyrlegen.

De tisper som får tydelige tegn på innbilt drektighet, får det som regel igjen. Det er til en viss grad arvelig egenskap. Er hunden svært plaget, uten god nok effekt av medisiner, er eneste løsning å kastrere henne.